Informasjon vedrørende pålogging til GolfBox for spillere

Norges Golfforbund og klubbene har implementert GolfBox også som medlemsadministrasjon for alle golfklubber i Norge.

Dette innebærer at NGF, samme med Sportmedia, har etablert en ny hovedside for golfnorge, og all pålogging til GolfBox må fra nå av må gjøres gjennom www.norskgolf.no. (Det vil senere også være mulig å logge på via klubber websider). Websiden er midlertidig, og blir endret.

Dette betyr at du første gang du logger deg på GolfBox nå, vil bli bedt om å verifisere eller legge inn din epost-adresse, og når du gjør det vil du få tilsendt ditt nye passord til GolfBox og kan logge deg på. Dersom du mot formodning ikke har en epost adresse så vil du få informasjon av systemet ved pålogging om hvordan du skal få tak i ditt nye passord.

Temaskriv fra Norges Golfforbund, mars 2006

“Forklaring” av slope
Course Ratings are determined, by permission of the United States Golf Association, in accordance with the USGA Course Rating System.

Norges Golfforbund betaler avgift til USGA for å kunne benytte ”USGA Course Rating System”, som vi i dagligtale kaller ”Slopesystemet”. NGF har også undertegnet en avtale med USGA, som forplikter NGF til å følge alle bestemmelser for hvordan systemet skal brukes, og om hvordan USGA jevnlig skal holdes informert om utviklingen og bruken av systemet i Norge. For å sikre at bruken av systemet i Norge over tid ikke utvikler seg slik at det skiller seg fra andre nasjoners bruk av systemet, må personer som deltar i arbeidet med slope for NGF, jevnlig møte på internasjonale seminarer for kalibrering og evaluering. 

Historie
Ladies Golf Union (LGU) utviklet i tiden fra 1893 til ca 1900 et system for beregning av baners vanskelighetsgrad, slik at handicap skulle være overførbart fra en bane til en annen. 

Herrene var noe senere ute. Det første USGA Course Rating System ble tatt i bruk i 1911.
Systemet ble foreslått av Leighton Calkins som også fikk i gang den første USGA Handicap Committee. 

Til å begynne med ble det under sterke protester fra Leighton Calkins, bestemt fra USGA at golfklubbene selv skulle rate sine baner. Etter noen tid fant USGA ut at rating skulle foretas av regionale golfforbund, slik det praktiseres i dag.

Så tidlig som i 1914 ble USGA Course Rating konseptet mye diskutert i britiske golfmagasiner. I 1925 ble det formet en britisk Golf Unions' Joint Advisory Committee som skulle bestemme Standard Scratch Scores (SSS). Dette var starten på det som i dag kalles Council of National Golf Unions (CONGU).

I USA gikk utviklingen videre og i 1971 ble det utviklet et system for å ta hensyn til 10 vanskelighets faktorer av hvert hull, men fortsatt bare sett fra scratchspillerens synspunkt. I 1978 kom ideen om også å se på vanskelighetene for en bogeyspiller. Dette førte til at det i 1981 ble et system hvor både Course rating og Slope rating kom inn i bildet.

Baneverdi og Slopeverdi kalles disse to tallene på norsk. (USGA Course Rating og USGA Slope Rating) Ved hjelp av disse to tallene kan vi beregne spillehandicap ut i fra desimalhandicap.
Baneverdi er en raffinert form for "SSS" uttrykt som et desimaltall med en desimal. Tallet sier hvor mange slag det er forventet at en scratchspiller skal bruke på en 18 hulls runde, og tallet er derfor noe i nærheten av banens par.
Slopeverdi er et tall i nærheten av 113. Er tallet større enn 113 får du et spillehandicap som er høyere enn handicapet. Er tallet mindre enn 113 får du et spillehandicap som er lavere enn handicapet.


Spillehandicap som fremkommer av Slopetabellen, kan også beregnes med formelen:Spillehandicap = ( (Slopeverdi/113) x Handicap) + Baneverdi - Par
·         Handicap: Det du har på et korrekt utfylt handicapkort.

·         Slopeverdi: Det tallet du finner på scorekortet eller annet oppslag, for det utslagsstedet du skal spille fra. Tallet har en verdi i nærheten av 113. (Les på riktig kjønn)

·         Baneverdi: Det tallet du finner på scorekortet eller annet oppslag, for det utslagsstedet du skal spille fra. Tallet har en verdi i nærheten av banens par. (Les på riktig kjønn)

·         Par: Banens par. Vanligvis uavhengig av utslagsstedet.

·         Spillehandicap: Regnes ut og rundes av etter vanlige regler. Avrundinger skal ikke foretas før alle beregninger er utført.  Hva tas det hensyn til ved Rating av en bane?

·         Fire "spillere": Scratch herre og Scratch dame. Bogey herre og Bogey dame.

·         Hullenes lengde

·         10 vanskelighets faktorer Lengden For hvert hull tas i betraktning fem forhold som påvirker effektive spillelengde:

·         Rull. Rull er avhengig av hvor hardt det er i nedslagsområdet og om terrenget i dette området heller med eller mot spilleretningen.

·         Høydeforskjell. Høydeforskjell fra tee til green påvirker effektiv spillelengde.

·         Dogleg/Tvungen Lay-up. Hvor mye lengre eller kortere blir hullets effektiv spillelengde?

·         Fremherskende vind. Er fremherskende vind til stede, vil vind på 4 mph (ca. 2 m/s) eller mer kunne påvirke effektiv spillelengde.

·         Høyden over havet. Lufttrykket påvirker slaglengden, og på baner som ligger mer enn 2000 feet (610 m) over havet, blir lengden på fullt slag merkbart øket. Dette fører til at effektiv lengde reduseres. (ca.1 yard/250 feet alt. eller ca. 1 m / 80 moh)


10 Vanskelighets faktorer

1.      Topografi.
Vanskeligheter med slagstillingen for innspill vurderes på en fem graders skala. Høyde forskjell på innspill tas også med. På par 5 hull eller par 4 hull der en spiller ikke når på greenen på to slag, kan vanskelighetsgraden økes.

2.      Faiway.
En smal fairway i nedslagsområdet vil øke vanskelighetsgraden. I tillegg tas det hensyn til om fairwayen er synlig fra der slaget slås, hvordan er roughen dersom en ikke treffer fairwayen, om fairwayens gress er dårlig, om faiwayens bredde blir redusert av trær, dogleg el. liknende.

3.      Greenen som målområde.
Hvor stor er greenen, og hva er innspillslengden? Er greenen godt synlig fra innspill-stedet? Er det hindringer i linjen for innspill? Kan ballen rulle inn, eller kreves carry over hindringer? Hvordan påvirkes innspillet av greenens onduleringer og hellinger? Hvordan er greenhastighet og overflatens hardhet?

4.      Problematisk leie og rough.
Hvordan er området rundt målområdet? Hva er klippehøyden på roughen? For hvert slag finnes et målområde

5.      Bunkere.
Hvor stor del av målområdet er omkranset av bunkere? Hva er bunkerdybden? Må det være carry over bunker? Er bunkere i spill på flere slag?

6.      Out of Bounds / Ekstrem Rough. 
Er det Out of Bounds eller ekstrem rough nær målområdet, eller må det slås en carry over slikt område? Hva er avstanden til vanskeligheten fra målområdet? Hva er nødvendig slaglengde for å få carry over et slikt område? Er et slikt område godt synlig fra slagstedet?

7.      Vannhinder. 
Hva er slaglengden, og hva er avstanden fra målområdet til vannhinderet? Hva er nødvendig slaglengde for å få carry over vannhinderet? Hvor stor del av målområdet er omkranset av vannhinder? Kommer vannhinder i spill ved flere enn et slag?

8.      Trær.
Hva er slaglengden til målområdet, og hva er avstanden til de nærmeste greinene på trærne? Reduserer trær bredden av området for spillelinjen? Er trær i spill for mer enn ett slag på hullet? Hvor stort er problemet for neste slag dersom ballen havner mellom trærne?

9.      Green overflate.
Hvor vanskelig er det å putte på greenen? Hva er greenhastigheten i forhold til ondulering? Er det flere nivåer på greenen? Ligger gresset slik at det er vanskelig å lese puttelinjen? Er overflaten dårlig slik at også en god putt risikerer å gå utenom målet?

10.  Psykologi.
Er vanskelighetene på hullet slik at det virker skremmende og derfor påvirker spillet? Gi tillegg i vanskelighetsgraden for første og siste hull på runden.



 European Golf Association (EGA) satser på Slopesystemet. Dette fremgår av EGA Handicap System fra 1.januar 2000. Her sies det klart at det er en forutsetning for dette handicap systemet at det spilles på baner som er ratet etter USGA Course Rating System. 

I 2006 er det i tillegg til USA, 54 golfforbund som har innført systemet. Deriblant så godt som alle de europeiske land inkludert Skotland. 

Det er ikke kjent at noe forbund som har tatt i bruk slopesystemet, har sluttet å bruke det. 

DET ER MEGET VIKTIG AT DE SOM DELTAR, OPPFØRER SEG PÅ EN HYGGELIG OG PROFESJONELL MÅTE, MEN SAMTIDIG ER BESTEMT NÅR DET GJELDER OVERTREDELSER AV REGLEMENTET.

Alle som deltar som banevert, skal informeres utførlig av daglig leder om hvordan dette skal fungere. 

Baneverten skal kontakte daglig leder/vertskap før man drar ut på banen.

Og typiske oppgaver vil være:

Ø        Sjekke at kontingenter/greenfee er betalt.

o         Banevert får med en telefon, så man eventuelt kan kontrollere med klubbhuset at opplysninger som gis, er korrekte. Spillere som ikke har betalt kontingent/greenfee vises av banen.

o         Banevert skal forsikre seg om at spillerne har registrert seg i klubbhuset før

de går ut på banen. Det skal gis informasjon om at det er viktig for klubben å vite belegget på banen.

Ø        Påse at spillere reparerer nedslagsmerker og oppslått torv.

o         Baneverten kan også ha med for eksempel greengafler, baller og pegger som kan selges.

Ø        Sørge for at det er ”flyt” i spillet.

o         På en diskré måte skal man følge med på om noen forsinker spillet, ikke

tar opp ballen når slagene er oppbrukt, eller andre ting som gjør at det går tregt

Dersom det er nødvendig, skal man på en pen måte gi beskjed om at reglene

må følges,

for at alle skal ha en fin opplevelse på banen.

Ø        Selge forfriskninger og noe tilbehør, som f.eks. greengaffel hansker pegger eller   baller.

o         Banevert får med en kjølebag med småvarer fra klubbhuset, kaffe/krus, samt

en prisliste.

Ø        Bidra til at spillerne trives, og at greenfee gjestene ønsker å komme tilbake.

Ø        Toalettet ved pumpehuset skal sjekkes for å sikre at det ser rent og ordentlig ut.

Baneverten har med en loggbok, der eventuelle uregelmessigheter skal noteres.

Det bør være naturlig for en Banevert og fikse småting på runden, f.eks. å sette tilbake

staker som er revet opp, teeklosser som er flyttet og plukke opp søppel.

Kommer man over ting man ikke kan fikse selv, skal dette noteres i loggen og rapporteres

til daglig leder.

VI MÅ HELE TIDEN HUSKE PÅ AT DET ER SPILLERNE VI LEVER AV. VÅR OPPFØRSEL I DETTE KONTROLLARBEIDET ER UTROLIG VIKTIG FOR TRIVSEL PÅ BANEN, OG FOR AT VI SKAL BEHOLDE VÅRE MEDLEMMER, OG FÅ NYE SPILLERE HOS OSS.